Vannet gikk

Nå er det mulig zoom zoomen synger på siste verset. Etter en bråsluttet søndagstur i September har Mazdaen stått parkert i gata utan å ha rørt på seg i det hele tatt.

Det var Lørdag, været var fint, og Mrie oog jeg var på klatretur ute i Øygarden da hendelsen intraff.
Det hele startet med en liten lekasje i radiatoren, som jeg oppdaget ved at motoren begynte å bli litt vel varm. Jeg viste det var en bensinstasjon ikke så veldig langt unna, så jeg tok sjansen og kjørte dit, og klarte det, dog med en god og varm motor.

Første redningsforsøk besto i å helle på vann på radiatoren, pga høy tempratur ble det jo litt fresing, bobling og damping, men det hører med. Til min storeforskrekkelse oppdager jeg da en tynn vannstråle midt forran på radiatoren, ikke rart det her ble varmt. Vannet var jo på go vei ut igjen.

redningsforsøk nr 2 gav litt mer snarlige resultater. På alle bensinstasjoner med respekt for seg selv får man kjøpt et lurium til å ha nedpå radiatoren for å tette eventuelle lekasjer. Dette fantes også selvsagt på den bensinstasjonen jeg befant meg på.
Jeg fulgte bruksanvisningen, og tømte på luriumet, og fylte opp med vann. Det freste litt enda, men ikke overstadig. Etter kort tid oppdaget jeg til min store lettelse at det ikke lenger sto noen vannstråle ut gjennom radiatoren, og jeg tenkete at nå er vi bærga.

Vel, det var drøye 3 mil igjen til Bergen, og litt nervøs fylte vi på det som var av tomflasker i bilen sånn for sikkerhets skyld. Etter litt over 1 mil ble det litt etterfylling før det bar inn i kolltveittunellen. Mot slutten av tunellen begynner tempraturen nok en gang å stige faretruende. Det er ikke plenty med avkjøringer, men med tempraturmåleren godt inne på det røde feltet får jeg svingt av veien, og harker så vidt inn på en bussholdeplass før Mazdaen ikke ville mer.

Jeg tok et kyndig overblikk på radiatoren, og en trenkte ikke være så veldig kyndig før en så en stor vannstråle komme ut av en centimeter lang sprekk. Dette var sist Zoom zoomen starta, og takket være falcken så stårn nå bak leiligheta mi, slik at jeg kan sitte på rommet mitt å se på`n mens jeg mimrer om alle de fine turene vi har hatt sammen.

Jeg hadde og delevis har store planer om å levere den tilbake til naturen, men med en påminnelse fra Roger om at det er uetisk å være så for aktiv dødshjelp, har jeg bestemt meg for i alle fall å måle blodtrykk, og ta noen hjertekompresjoner på`n for å se om det er liv.

Må innrømme at tanken på en bilfri tilværelse er tung...

Hangler og går

Lenge siden det har kommet noe innlegg om Mazdaen nå. Det er fordi det ikke er så mye nytt. Den hangler og går, og er klar for å få på seg sommerdekk, ellers er den fremdeles med på turer bare den får litt omsorg, olje, bremseveske og bensin.

Ensom og forlatt

For første gang skal Mazdaen få stå alene igjen her i Bergen mens jeg er ute på lengere tur. Om det går bra det får tiden vise, men den neset uka skal Zoomzoomen stå parkert her i Bergen mens jeg reiser med tog. Må innrømme at det føles litt merkelig, men hva gjør man ikke for miljøet.

Intreørvifte til besvær

I vinter har Mazdaen som kjent slitt litt med innendørs luftsirkulering. Det å få tak i en intreørvifte som passer perfekt har vist seg å ikke være så lett. Status nå er en nyere viftemotor med den gamle vifta fasttapet med sportstape så den henger på plass. I tillegg er den støttet opp av en bonaqua naturel flaske som en eller anne har glemt igjen i zoom zoomen. 

Så nå er det sirkulasjon. Det eneste problemet er at resistoren nok en gang har røki på andre spole slik at det kun er nivå 3 og 4 som er brukbare. Noe so gir god kraft i ventilasjonsanlegget, eller ingen kraft, man kan velge. Det er ingen mellomting i alle fall. 

Så gir den fra seg litt lyd. Den orginale vifta var ganske stille i forrhold til denne. Ettersom vifta ikke sitter helt tett, og et eller annet subber så vidt borti, så bør man under en kjøretur skru opp radioen, eller ha vifta av i perioder.

Ellers er zoomzoomen i "topp" stand klar for nye eventyr.

Vinterbil

Det er vel på tide med en liten statusoppdatering på zoomzoomen. Den klarer seg overraskende bra som vinterbil. Det er selvfølgelig noe småtteri, som en sliten drivknute, og noe rust. Når det gjelder varmeapperatet, så er det oppe å går. Jeg har enda ikke fått tak i en intreørvifte som passer, men en modifisert en sitter på plass med araldit og sølvtape, så den gjør nytten.

Ellers har vi hatt noen fine turer sammen Mazdaen og jeg, og jeg merker hvor praktisk den er å ha når jeg skal på tur, eller dykke. Når det blir litt varmere skal den få noen etterlengtede nye oljedråper, og en ny drivknute.

300.000 med stil

En skulle ikke tro det, men nå har altså Mazdaen passert 300.000 km. Det er en anstendig kjørelengde for en bil, og ble behørlig feiret på Esso på Stranda med en diger Burger og knall bra pomfrites til. Kan anbefales. I løpet av de nærmeste dagene vil zoom zoom'en få et velfortjent oljeskift, og dermed klar for nye eventyr.

Mazda`n klar for hjemtur

Nå er Mazdan klar for hjemtur. Jeg fikk feil Intreørvifte, men med litt triksing, miksing, lodding, taping og stripsing, så fikk jeg nå vifta på plass.

Vel og merke ble det en glippe på omtrent 1,5 cm, noe som gjør at trykket ikke blir maksimalt, og det støyer litt ekstra. Men den er nå klar til å møte vinteren med glans, også blir det ny vifte som passer litt bedre når jeg kommer til Toten, hvis denne vifta holder så lenge da.