Ensom og forlatt

For første gang skal Mazdaen få stå alene igjen her i Bergen mens jeg er ute på lengere tur. Om det går bra det får tiden vise, men den neset uka skal Zoomzoomen stå parkert her i Bergen mens jeg reiser med tog. Må innrømme at det føles litt merkelig, men hva gjør man ikke for miljøet.

Intreørvifte til besvær

I vinter har Mazdaen som kjent slitt litt med innendørs luftsirkulering. Det å få tak i en intreørvifte som passer perfekt har vist seg å ikke være så lett. Status nå er en nyere viftemotor med den gamle vifta fasttapet med sportstape så den henger på plass. I tillegg er den støttet opp av en bonaqua naturel flaske som en eller anne har glemt igjen i zoom zoomen. 

Så nå er det sirkulasjon. Det eneste problemet er at resistoren nok en gang har røki på andre spole slik at det kun er nivå 3 og 4 som er brukbare. Noe so gir god kraft i ventilasjonsanlegget, eller ingen kraft, man kan velge. Det er ingen mellomting i alle fall. 

Så gir den fra seg litt lyd. Den orginale vifta var ganske stille i forrhold til denne. Ettersom vifta ikke sitter helt tett, og et eller annet subber så vidt borti, så bør man under en kjøretur skru opp radioen, eller ha vifta av i perioder.

Ellers er zoomzoomen i "topp" stand klar for nye eventyr.

Vinterbil

Det er vel på tide med en liten statusoppdatering på zoomzoomen. Den klarer seg overraskende bra som vinterbil. Det er selvfølgelig noe småtteri, som en sliten drivknute, og noe rust. Når det gjelder varmeapperatet, så er det oppe å går. Jeg har enda ikke fått tak i en intreørvifte som passer, men en modifisert en sitter på plass med araldit og sølvtape, så den gjør nytten.

Ellers har vi hatt noen fine turer sammen Mazdaen og jeg, og jeg merker hvor praktisk den er å ha når jeg skal på tur, eller dykke. Når det blir litt varmere skal den få noen etterlengtede nye oljedråper, og en ny drivknute.