Nå er Mazdan klar for hjemtur. Jeg fikk feil Intreørvifte, men med litt triksing, miksing, lodding, taping og stripsing, så fikk jeg nå vifta på plass.
Vel og merke ble det en glippe på omtrent 1,5 cm, noe som gjør at trykket ikke blir maksimalt, og det støyer litt ekstra. Men den er nå klar til å møte vinteren med glans, også blir det ny vifte som passer litt bedre når jeg kommer til Toten, hvis denne vifta holder så lenge da.
I går var jeg innom Autodeler, og der hadde dem en artg liten sak. En varmevifte til å tine frontruta, laga for å plugge inn i sigarettenneren. Ceramic Heater.
Her er`n, vidunderet som skal redde meg fra dårlig sikt når intreørvifta ikke vil.
Det knytter seg en del spenningsmomenter til denne lille saken, er den kraftig nok? hvordan takler sikringen det? og ikke minst, hva mener dynamoen? er den klar for en liten elektrisk varmeovn? Eller kan jeg like gjerne kjøpe en ny dynamo med en gang? Vel, jeg har på følsen at dette skal gå bra. Skal teste ut i kveld, på vei til Ytre Arna, så da får vi se.
Her er bilder av intreørvifta mi fra forskjellige vinkler med spesifikasjoner.
Avstanden mellom braketthullene: 138 mm
Viftediameter: 150mm +-2 mm
Viftehøyde: 65mm
Tilkoblingen er i vinkel i forhold til hverandre.
Motornr: ND162500-5120
Spenning: 12V
Fase: 1M
Produksjonsland: Japan
I hele høst har intreørvifta på bilen min fungert kun på de 2 raskeste hastighetene. Det skyldtes at motstanden som regulerer hastigheten hadde røket på 2. spole. Det gikk helt fint å bruke kun de 2 raskeste hastighetene på vifta, helt til vifta sa tak for seg. Nå har den sluttet helt å fungere. Dette medfører null sirkulasjon i bilen. Det går greit så lenge det er tørt, og +grader. I verste fall må man da ha på seg en jake, og tørke litt dogg av ruta en gang i blant. Verre skulle det bli når gradestokken krabba under null. Da begynte det fryse til på innsiden av ruta. Det er litt uheldig ettersom man ikke ser så godt gjennom en frossen rute.
Jeg bestilte derfor en ny vifte på et bilopphuggeri, etter litt om og men, så kom den endelig frem til riktig adresse, men det var en vifte som ikke passet. Så jeg returnerte vifta, ringte og hørte om de hadde en som passet, men nei.
Så bar det på leting da, og til sist fant jeg et hoggeri i Østfold som mente dem hadde en passende vifte. Den kom i posten i dag (onsdag 10. Desember) og det viste seg at den var maken til den jeg fikk fra det andre huggeriet. Så nå står jeg uten vifte. Jaja, jeg skal prøve lykken i mogen tidlig og se om jeg får noe napp. Hvis ikke må jeg fyre bilen min med primus en stund fremover.
